The Wolf of Wall Street

En central del av livet är självförbättring. Det kan då vara intressant att ta del av framgångsrika människors erfarenheter, och lära av deras insikter vad gäller både framgång och misstag. En sådan person är Jordan Belfort, känd som ”The Wolf of Wall Street”. Han har skrivit flera böcker, en av dem har filmatiserats av Martin Scorsese. Det finns en del att lära av Belforts uppgång och fall, inte minst då han redan själv satt ord på flera av lärdomarna.

Jordan Belfort

I got greedy… Greed is not good. Ambition is good, passion is good. Passion prospers. My goal is to give more than I get, that’s a sustainable form of success.
– Belfort

Belfort föddes 1962 i en judisk-amerikansk medelklassfamilj i New York. Han visade tidigt sina ambitioner genom att sälja glass på stranden, och kom senare att starta företaget Stratton Oakmont. Belfort var här en pionjär, en av de första som riktade sig till den amerikanska överklassen med såkallade ”penny stocks”. Hans affärsidé innehöll en god dos bedrägeri, med bulvaner och manipulation, och efter att under flera år ha levt ett liv i lyx tvingades han samarbeta med FBI och avtjäna ett, relativt kort, fängelsestraff. I fängelset träffade han Tommy Chong, från komikerduon Cheech och Chong. Chong uppmuntrade honom att skriva sina memoarer, dessa blev framgångsrika och idag är Belfort aktiv som föreläsare med fokus på motivation och tankesätt.

Whether you say, ”I can” or ”I can’t”, you’re right either way.
– Belfort

Vad man snabbt märker när man läser Belfort är att han är synnerligen intelligent. Han har bland annat gott minne, men hans främsta begåvning är verbal. Det är därför inte förvånande att han kunde motivera sina anställda så effektivt att det för tankarna till en sekt, att han var en gudabenådad säljare, eller att han kunnat skriva en underhållande bok. Detta gör honom också effektiv som föreläsare.

JB

Varg eller lejon

They were drunk on youth, fueled by greed, and higher than kites.
– Belfort

Det finns en fascinerande bakgrund till den symbolik som omger Belfort. Så valde han ett lejon till Stratton Oakmonts logotyp, detta, liksom eken och berget i ”oakmont”, för tankarna till en regal och aristokratisk symbolvärld anpassad till de rika klienter företaget riktade sig till. Men sådan var inte realiteten i företaget, där synen på dessa klienter kunde sammanfattas med orden ”the name of the game – moving the money from the client’s pocket to your pocket”. Belforts anställda kom inte från någon överklass, även om de fick utbildning i att tala på ett sådant vis. Istället kom de från ambitiös under- och medelklass, flera av de tongivande personerna i Belforts företag och omgivning hade ett kriminellt förflutet.

Därför kom han att ges namnet ”Wall Streets varg”, med alla de konnotationer det har. Det torde vara välkänt att vargen i europeisk heraldik inte sällan kopplas till laglösa och nidingar, samtidigt som Belfort på många sätt ledde en ”vargflock”.

SO

The easiest way to develop a strategy for success is to model someone else who is already successful.
– Belfort

Formandet av denna vargflock är i sig fascinerande. Belfort valde ut en kärna bland sina vänner, med vilka han delade både social och etnisk bakgrund (”savage jews” kallar han flera av dem). Nya rekryter erbjöds det han kallade ”the Life”, en livsstil i en sådan lyx att det för de flesta av dem måste ha framstått som overkligt. Den världsbild han representerade präglades av en materialism där girighet framstod som något gott, där problem löses med pengar, och där pengar och framgång dessutom sexualiserats i mycket hög grad. Vardagen på Stratton Oakmont präglades av överflöd till överdrift, med allt från dvärgkastning och sex på arbetstid till berg av droger och horder av prostituerade (summerat i orden ”average sucks” liksom i Belforts beskrivning av sitt liv: Lifestyles of the Rich and Dysfunctional). Belfort erbjöd alltså inte bara sina anställda pengar, utan en komplett världsbild, en livsstil och en tillhörighet. Hans, ofta unga, anställda tycks normalt ha varit mycket lojala, och han jämför själv miljön med en sekt och sig själv med en sektledare.

Den bild av den amerikanska eliten som framträder i Belforts memoarer är samtidigt fascinerande och skrämmande. Belfort skriver:

Fuck this and fuck that! Shit here and shit there! It was the language of Wall Street. It was the essence of the mighty roar, and it cut through everything. It intoxicated you. It seduced you!

När man lyssnat på de läckta konversationer där Victoria Nuland planerar den amerikanska politiken i Ukraina slås man av ett likartat sätt att uttrycka sig. ”Fuck the EU!” Man frågar sig om det antyder en liknande mentalitet, och en liknande syn på USA:s ”allierade” som den unge Belfort hade vad gällde klienterna. Man kan också notera att den syn på klienterna och samhället som Stratton Oakmont renodlade på inget sätt är unik på Wall Street, skillnaden är snarare att Belfort saknade politiska beskyddare.

Visioner och beroenden

On a daily basis I consume enough drugs to sedate Manhattan, Long Island, and Queens for a month. I take Quaaludes 10-15 times a day for my ”back pain”, Adderall to stay focused, Xanax to take the edge off, pot to mellow me out, cocaine to wake me back up again, and morphine… Well, because it’s awesome.
– Belfort

I efterhand har Belfort konstaterat att han gjorde många misstag, både som företagare och som familjefar. Detta blir förövrigt än tydligare i boken än i filmen, boken är betydligt mörkare. Dessa misstag har bland annat att göra med hans oförmåga att välja bra mål och en bra vision, istället strävade han efter pengar och framgång, med ett liv i överflöd som bekräftelse på att han lyckats. Samtidigt som han var framgångsrik på den ekonomiska arenan kom han att bli beroende av droger och av prostituerade. Hans memoarer innehåller flera underhållande droganekdoter, men det är samtidigt uppenbart hur det drabbade hans familj. Belfort noterar i efterhand att hans svagheter var att han ”was emotionally immature, insecure and… had a predisposition to instant gratification.” Detta tycks han ha delat med några av de andra i sin krets, den person som Jonah Hills karaktär i filmen bygger på framstår i boken som en drogad psykopat med maffiafantasier.

citat

Belforts relation till kvinnor framstår som hans akilleshäl. Detta accentueras i hans byte av fru, från en mer jordnära sådan till en modell. Det är med detta byte hans väg in i en egen värld tar fart på allvar. Som avskräckande exempel är boken dock mer effektiv än filmen, i filmen framstår Belforts självdestruktiva beteenden ofta som komiska och glamorösa. Boken är som sagt betydligt mörkare, även om den också har underhållande inslag. Belfort är som sagt en boren historieberättare.

Lärdomar

Act as if! Act as if you’re a wealthy man, rich already, and then you’ll surely become rich. Act as if you have unmatched confidence and then people will surely have confidence in you. Act as if you have unmatched experience and then people will follow your advice.
– Belfort

Vad kan man då lära sig av Jordan Belforts liv? Som synes kan man dra en del slutsatser av hans misstag och oförmåga att välja rätt mål. Att bli beroende av quaaludes är exempelvis ett misstag, liksom tvångsmässig otrohet. Mer intressant är dock de fyra konkreta råd Belfort ger.

För det första räcker det inte med att ha mål i livet, man måste också ha en vision. Avsaknaden av en sådan vision kan leda till att man umgås med sin familj som en dreglande quaaludezombie, det kan även leda till att man spenderar sin tid på ett tråkigt jobb och framför en TV. En vision är en bild av en annan värld, som man sedan försöker skapa.

För det andra måste man kunna behärska sitt sinnestillstånd. För det mesta påverkas ens tillstånd av omvärlden, och man pendlar mellan att vara glad, ledsen, rädd, arg, lycklig, blyg, självsäker et cetera beroende på vad som händer. För att kunna förverkliga sin vision måste man lära sig att själv påverka sitt tillstånd (Belforts dagliga stormöten på Stratton Oakmont var ett sätt att påverka andras tillstånd). ”Certainty, clarity and conviction you have to trigger at will”.

För det tredje måste man behärska sina övertygelser. Under uppväxten i ett samhälle av skattebetalande löneslavar indoktrineras man gång på gång i övertygelser som begränsar en. En välvillig omgivning tenderar också att ge en sådana råd, exempelvis genom att påpeka hur riskabelt det är att starta ett företag eller byta karriär. Ett centralt inslag i Belforts ledarskap på Oakmont var att ingjuta nya övertygelser i de anställda, att poängtera att deras förflutna var just förflutet och inte påverkade dem längre, och att framgång var normaltillståndet.

Every sale is the fucking same.
– Jordan Belfort

För det fjärde måste man ha rätt strategi.

winners

Sammantaget finns det alltså mycket man kan lära även av Jordan Belforts livshistoria (även om det finns tecken på att hans omvändelse under galgen inte varit total). Det handlar dels om att finna nya nischer och motivera grupper av människor, men i minst lika hög grad om att ha rätt visioner och rätt övertygelser. Belfort och hans krets demonstrerar också de Carvalhos teori om att många kshatriyas, krigarnaturer, idag istället hamnar i den ekonomiska sfären. Att det i fallet Stratton Oakmont handlade om kshatriyas utan inre balans eller kärna är uppenbart. Så behöver dock inte alltid vara fallet, och för den krigarnatur som planerar en karriär som säljare eller mäklare kan Belfort vara en intressant bekantskap.

Man kan notera att Belforts råd delvis överlappar mer traditionella insikter, synen på negativa övertygelser för delvis tankarna till buddhismen. Vikten av att ha en stark kärna som inte påverkas av omvärlden likaså. Men överlappningen är inte fullständig, så Belfort kompletteras med fördel med exempelvis Julius Evola, Havamal och Aristoteles.

Mer Belfort

Youtube – Jordan Belfort Inner Game Of Wealth Creation
D & P – The Wolf of Wall Street Jordan Belfort’s 4 Keys for Life Success
Wall Street 2 – Money Never Sleeps

Svar

  1. Profilbild för Olavsson

    Interessant artikkel. Denne mannen er et skrekkeksempel på hva man ikke bør være.

    Hva får deg til å identifisere ham som et medlem av krigerkasten (kshatriya for å anvende hindu-terminologi)? Hvordan definerer du krigerens karakter og væren for å komme til den konklusjonen når det gjelder Belfort’s natur? Jeg ser ingen grunn til at Belfort ikke kan klassifiseres som vaishya, eller shudra for den saks skyld. Når man tar i betraktning at han i samfunnet ikke tilhører noen funksjon som ligger nære krigerkasten, men tilhører den strikt økonomiske sfæren, antar jeg at du mener at hans sjelelige/åndelige rase som harmoniserer best med krigerens natur. Det faktum at han har ambisjoner og viljestyrke gjør ham ikke per automatik til en kshatriya på et åndelig eller karaktermessig nivå. De viktigste prinsippene som karakteriserer en kshatriya, slik som viljen til å tjene et ideal og om nødvendig ofre alt for det, sterk selvbeherskelse, ære og nobilitet, etc, er jo ikke-eksisterende, totalt fraværende, i hans natur. Hans grådighet og verdslige ambisjoner og pasjoner * ligger altså nærmere vaishya-kasten, men man kan også se tydelige paralleller til shudraens natur, da herr Belfort drives totalt av de lavere drifter og begjær. Å klassifisere Belfort som et medlem av krigerkasten er å degradere alle krigerkastens prinsipper. En naturlig kshatriya vil føle total forakt for de målene Belfort hadde i livet.

    (* Faktisk har man ofte kunnet observere i de åndelige disiplinerer som resonerer med krigerkasten at pasjoner sees som noe som skal overskrides, altså at det er ”detachment” som gjelder. Bhagavad Gita f.eks., krigerspiritualitet par excellence, sier at man skal oppfylle sin høyere plikt, dharma, og kjempe for det rette uten hensyn til personlig vinning – å være uberørt av både seier og nederlag. Ut fra dette perspektivet kan et tap i den materielle verden være en seier sett fra et transcendent perspektiv. Altså en ekstremt anti-utilitaristisk orientering.)

    ”synen på negativa övertygelser för delvis tankarna till buddhismen.”

    Vestlig pop-buddhisme. Buddhismens kjerne handler snarere om å transcendere alle de pasjoner som dominerer livet til en person a la Belfort. Disse hensyn beskrives som ”tørst”, noe som fanger en i illusjoner og aldri fører til oppvåkning. Mange moderne vestlige mennesker tror idag at buddhisme kan benyttes som et verktøy for å oppnå mer ”lykke”, mer ”suksess”, mer penger osv. Det er menneskelig å tørste etter slike ting, men om man ikke finnes en genuin vilje til å overkomme slike menneskelige svakheter og begrensninger, så er kanskje ikke buddhismen en aktuell livsvei. Siddharta Gautama sa igjen og igjen at Buddhas vei, veien til oppvåkning, ikke er for alle, bare for ”ariya”, for de noble.

  2. Profilbild för Olavsson

    Interessant artikkel. Denne mannen er et skrekkeksempel på hva man ikke bør være.

    Hva får deg til å identifisere ham som et medlem av krigerkasten (kshatriya for å anvende hindu-terminologi)? Hvordan definerer du krigerens karakter og væren for å komme til den konklusjonen når det gjelder Belfort’s natur? Jeg ser ingen grunn til at Belfort ikke kan klassifiseres som vaishya, eller shudra for den saks skyld. Når man tar i betraktning at han i samfunnet ikke tilhører noen funksjon som ligger nære krigerkasten, men tilhører den strikt økonomiske sfæren, antar jeg at du mener at hans sjelelige/åndelige rase som harmoniserer best med krigerens natur. Det faktum at han har ambisjoner og viljestyrke gjør ham ikke per automatik til en kshatriya på et åndelig eller karaktermessig nivå. De viktigste prinsippene som karakteriserer en kshatriya, slik som viljen til å tjene et ideal og om nødvendig ofre alt for det, sterk selvbeherskelse, ære og nobilitet, etc, er jo ikke-eksisterende, totalt fraværende, i hans natur. Hans grådighet og verdslige ambisjoner og pasjoner * ligger altså nærmere vaishya-kasten, men man kan også se tydelige paralleller til shudraens natur, da herr Belfort drives totalt av de lavere drifter og begjær. Å klassifisere Belfort som et medlem av krigerkasten er å degradere alle krigerkastens prinsipper. En naturlig kshatriya vil føle total forakt for de målene Belfort hadde i livet.

    (* Faktisk har man ofte kunnet observere i de åndelige disiplinerer som resonerer med krigerkasten at pasjoner sees som noe som skal overskrides, altså at det er ”detachment” som gjelder. Bhagavad Gita f.eks., krigerspiritualitet par excellence, sier at man skal oppfylle sin høyere plikt, dharma, og kjempe for det rette uten hensyn til personlig vinning – å være uberørt av både seier og nederlag. Ut fra dette perspektivet kan et tap i den materielle verden være en seier sett fra et transcendent perspektiv. Altså en ekstremt anti-utilitaristisk orientering.)

    ”synen på negativa övertygelser för delvis tankarna till buddhismen.”

    Vestlig pop-buddhisme. Buddhismens kjerne handler snarere om å transcendere alle de pasjoner som dominerer livet til en person a la Belfort. Disse hensyn beskrives som ”tørst”, noe som fanger en i illusjoner og aldri fører til oppvåkning. Mange moderne vestlige mennesker tror idag at buddhisme kan benyttes som et verktøy for å oppnå mer ”lykke”, mer ”suksess”, mer penger osv. Det er menneskelig å tørste etter slike ting, men om man ikke finnes en genuin vilje til å overkomme slike menneskelige svakheter og begrensninger, så er kanskje ikke buddhismen en aktuell livsvei. Siddharta Gautama sa igjen og igjen at Buddhas vei, veien til oppvåkning, ikke er for alle, bare for ”ariya”, for de noble.

  3. Profilbild för Werner Renräv

    Som en parentes kan man notera att inga av de judiska personerna i boken blev porträtterade som judar i filmen. istället blev de WASPs vilket kan te sig märkligt.

  4. Profilbild för Werner Renräv

    Som en parentes kan man notera att inga av de judiska personerna i boken blev porträtterade som judar i filmen. istället blev de WASPs vilket kan te sig märkligt.

  5. Profilbild för Gegen Cro-Mags

    Du verkar ha snöat in på självförbättringsmaterial på sistone, och sätter som alltid din egen prägel på det hela. Mycket läsvärt mao. Nästan så att du borde göra lite gästkarriär i manosfären…

  6. Profilbild för Gegen Cro-Mags

    Du verkar ha snöat in på självförbättringsmaterial på sistone, och sätter som alltid din egen prägel på det hela. Mycket läsvärt mao. Nästan så att du borde göra lite gästkarriär i manosfären…

  7. Profilbild för Gegen Cro-Mags

    På tal om inget, hittade ett intressant klipp där Aurini och Koanic samtalar om edenismens teorier: http://www.koanicsoul.com/blog/2013/03/04/davis-aurini-interviews-koanic-on-lunatic-fringe/

  8. Profilbild för Gegen Cro-Mags

    På tal om inget, hittade ett intressant klipp där Aurini och Koanic samtalar om edenismens teorier: http://www.koanicsoul.com/blog/2013/03/04/davis-aurini-interviews-koanic-on-lunatic-fringe/

  9. Profilbild för Joakim Andersen

    GCM: Kul att Aurini gör intervjun, tack för tipset. Det blir mer självförbättring framöver, finns det någon svensk motsvarighet till manosfären?

    Werner: Gissningsvis hade det blivit ”en judisk film” om Scorsese inte tonat ner den aspekten och den hade sålt sämre, etnicitet är däremot ganska viktigt i boken. Flera av Belforts vänner strävade å andra sidan efter att accepteras som WASP, så det finns en sorts ironi i att de blivit det i filmen.

    Olavsson: Står det uttryckligen att det rör sig om krigarnaturer ”utan inre balans eller kärna” bör det vara uppenbart vad som avses. Det finns några återkommande människotyper, en av dem är krigare och de präglas av thumos. Belfort och hans vänner visar thumos på flera sätt, bland annat genom viljan att ta risker och segra. Det är en lägre form av krigarnaturer, eftersom de saknat rätt fostran, men så är läget idag. Detsamma gäller när ordet ”delvis” används, jag påstår uppenbarligen inte att Belfort är den nye Buddha. Däremot att om man finner hans råd intressanta gör man inte fel om man går vidare och undersöker tex Aristoteles.

    1. Profilbild för Olavsson

      Hei Joakim, takk for svar.

      Jeg forstår perspektivet ditt, men jeg er nok uenig. Jeg vil heller påstå at han er en vaishya ”utan inre balans eller kärna.” Det å ta risker på et ökonomisk grunnlag kan på ingen måte sammenlignes med de eksistensielle riskene et medlem av krigerkasten er villig til å ta. En ideell vaishya er faktisk ikke grådig eller altfor materialistisk – her snakker vi om vaishyaens lavere aspekt. En vaishya uten indre balanse. Om en vaishya lar grådigheten gå over i det grenselöse, slik som i Belforts tilfelle, er det ikke så merkelig at man er villig til å risikere penger om det finnes en stor sjanse for at man vinner enda mer penger om man lykkes. Denne typen risktagning og ”seger” er ingenting som eksklusivt karakteriserer krigerkasten. Vaishyaens sterke materielle ambisjoner leder ham lett til å gå en slik vei, uten at dette transformerer ham til en kshatriya.

      Jeg er sikker på at det finnes mye interessant i boken til Balfort. Kanskje kommer jeg til å lese den en dag. Men å i det hele tatt nevne Balfort i samme mening som edle åndelige giganter som Evola og Aristoteles fremstår noe merkelig. Du får uansett ha takk for en interessant artikkel, for interessant var den, selv om jeg riktignok er uenig i enkelte poeng.

  10. Profilbild för Joakim Andersen

    GCM: Kul att Aurini gör intervjun, tack för tipset. Det blir mer självförbättring framöver, finns det någon svensk motsvarighet till manosfären?

    Werner: Gissningsvis hade det blivit ”en judisk film” om Scorsese inte tonat ner den aspekten och den hade sålt sämre, etnicitet är däremot ganska viktigt i boken. Flera av Belforts vänner strävade å andra sidan efter att accepteras som WASP, så det finns en sorts ironi i att de blivit det i filmen.

    Olavsson: Står det uttryckligen att det rör sig om krigarnaturer ”utan inre balans eller kärna” bör det vara uppenbart vad som avses. Det finns några återkommande människotyper, en av dem är krigare och de präglas av thumos. Belfort och hans vänner visar thumos på flera sätt, bland annat genom viljan att ta risker och segra. Det är en lägre form av krigarnaturer, eftersom de saknat rätt fostran, men så är läget idag. Detsamma gäller när ordet ”delvis” används, jag påstår uppenbarligen inte att Belfort är den nye Buddha. Däremot att om man finner hans råd intressanta gör man inte fel om man går vidare och undersöker tex Aristoteles.

    1. Profilbild för Olavsson

      Hei Joakim, takk for svar.

      Jeg forstår perspektivet ditt, men jeg er nok uenig. Jeg vil heller påstå at han er en vaishya ”utan inre balans eller kärna.” Det å ta risker på et ökonomisk grunnlag kan på ingen måte sammenlignes med de eksistensielle riskene et medlem av krigerkasten er villig til å ta. En ideell vaishya er faktisk ikke grådig eller altfor materialistisk – her snakker vi om vaishyaens lavere aspekt. En vaishya uten indre balanse. Om en vaishya lar grådigheten gå over i det grenselöse, slik som i Belforts tilfelle, er det ikke så merkelig at man er villig til å risikere penger om det finnes en stor sjanse for at man vinner enda mer penger om man lykkes. Denne typen risktagning og ”seger” er ingenting som eksklusivt karakteriserer krigerkasten. Vaishyaens sterke materielle ambisjoner leder ham lett til å gå en slik vei, uten at dette transformerer ham til en kshatriya.

      Jeg er sikker på at det finnes mye interessant i boken til Balfort. Kanskje kommer jeg til å lese den en dag. Men å i det hele tatt nevne Balfort i samme mening som edle åndelige giganter som Evola og Aristoteles fremstår noe merkelig. Du får uansett ha takk for en interessant artikkel, for interessant var den, selv om jeg riktignok er uenig i enkelte poeng.

Lämna ett svar

Din e-postadress kommer inte publiceras. Obligatoriska fält är märkta *